The Damned Don’t Cry

Et turbulent, men urokkelig forhold mellom mor og sønn, er utgangspunktet for en av snakkisene fra fjorårets Cannes-festival. Et humanistisk drama, fylt med respekt og ømhet for karakterer på randen av samfunnet.

Fatima-Zahra og hennes tenårige sønn Selim lever et urolig liv, konstant på flyttefot for å komme seg bort fra stadig nye skandaler. Et allerede anstrengt forhold testes da Salim lærer om morens fortid og sin egen far. Uten andre å forholde seg til gjør begge likevel det de kan for å forsørge hverandre. Da Salim skaffer seg arbeid ser lykken ut til å ha snudd, men jobben viser seg å være noe helt annet enn det han forventet. I møte med nye mennesker og ukjente følelser befinner den lille familien seg raskt på kollisjonskurs, og der én løgn avsløres fortelles en ny.

The Damned Don’t Cry er et dystert drama om det å bli voksen og det sterke, men kaotiske forholdet mellom en mor og sønn med hver sine utfordringer. Det hele understrekes på verdig vis med den prisbelønte og urovekkende originalmusikken av Nadah El Shazly.

«In its fusion of Sirkian Hollywood melodrama with the high-key emotionalism of Arabic soap opera and a more austere strain of European arthouse realism — with Pasolini’s “Mamma Roma” another clearly quoted influence — this haunting, peculiar and often expressly queer story of social isolation and outsider survival feels like Boulifa’s own moving, idiosyncratic way of threading the components of his cultural identity.» - Guy Lodge, Variety

Jenny Lund

Regissør

Fyzal Boulifa (f. 1985) er en britisk-marokkansk regissør og manusforfatter. Kortfilmen hans The Curse (2012) ble nominert til en BAFTA og mottok Illy-prisen ved filmfestivalen i Cannes. Samme pris mottok han senere også for kortfilmen RATE ME (2015). The Damned Don’t Cry er hans andre spillefilm etter debutfilmen Lynn + Lucy (2019).

Denne filmen inngår i