Salaam for ungdommen
Film fra Sør tok med seg Salaam Dunk for en kommentar fra ungdommen på Alnaskolen.
”Vi er unge, veldig unge, men vi vet allerede hva som er rett og hva som er galt”, sier en ung irakisk student og basketballspiller, tilskuerne jubler. Kvinnene på basketballaget ved det amerikanske universitetetet i Suleimani har alle ulik bakgrunn og forskjellige interesser, men når de møtes for å spille er de søstre i glede, tårer og svette.
Møteplass for vennskap
– Idrett spiller en veldig viktig rolle. Gjennom å drive med sport sammen blir vi kjent. Det får oss til å bli venner, mener Zahid Saddul (17). – I filmen var det særlig sterkt å se at basketballen forenet kurdere og arabiske irakere, sier han.
Zahid deltar på Alnaskolens et år lange kurs i ungdomsledelse sammen med Feyza Turkkahraman (19) og Yusra Hasan (17) blant flere. De har alle opplevd å bli venner med folk de i utgangspunktet hadde fordommer mot, etter å ha møttes. – Det gjelder ikke bare sport, sier Yusra. – Der gjelder alle slags arrangementer hvor man samles rundt noe alle interesserer seg for.
Unge ledere
Mot slutten av Film fra Sørs eksklusive filmvisning torsdag kveld satt rundt halvparten av de oppmøtte igjen, med en stor overvekt av unge damer. Fra samme generasjon som dem som har gått foran i utallige demonstrasjoner gjennom den arabiske våren. Dette er også morgendagens ledere. Trygt plassert i Alnaskolens lokaler på Furuset kunne de kjenne seg igjen i filmen, som for dem handlet om samhold og vennskap, kjærlighet og tillit, og ikke minst om godt lederskap.
– Jeg vil være en leder som de jeg jobber for har tillit til. Jeg vil være et forbilde, sier Feyza, og henviser til treneren i filmen. Han støtter sine spillere gjennom treninger og kamper, i studiesammenheng og på hjemmefronten. De er alle tre enige om at han viser et godt eksempel for hvordan en god leder bør være.
Nytt syn på Irak
”I feel like a butterfly – flying, playing”, sier en av spillerne helt i starten av filmen. Dette kunne vært unge damer hvor som helst, men det er det ikke. Eller, damene er som damer flest, med unntak av at disse har opplevd mer i løpet av de siste ti årene enn de aller fleste nordmenn har opplevd gjennom et helt liv. I tillegg bor de i et land der kvinnesport ikke er noen selvfølgelighet.
– Nå tenker jeg helt annerledes om Irak, sier Zahid. De andre er helt enige. – Tenk at så mange kvinner fikk lov til å spille, avslutter Feyza.