Sofia

Lovene for sex utenfor ekteskapet i Marokko er svært strenge, og straffes med fengsel. Det er et slikt politisk utgangspunkt som danner grunnlaget for langfilmdebuten til Meryem Benm'Barek-Aloïsi. Født i Marokko og oppvokst i Belgia retter hun lupen mot et samfunn og system som er konservativt, utdatert og kjønnsdiskriminerende. Et slikt samfunn blir et problem for 20 år gamle Sofia (Maha Alemi), som er gravid, men som har fornektet svangerskapet og dermed blir klar over det først i det fødselen er i gang.

Sammen med kusinen Lena (Sarah Perles) drar Sofia fra familieselskapet i håp om å finne et sted der Sofia får føde, men ingen sykehus vil ta imot henne uten de nødvendige papirene som bekrefter farskapet. De får til slutt hjelp av en barmhjertig lege, og etter fødselen starter arbeidet med å få barnefaren til å ta på seg ansvaret for barnet, slik at det kan bli anerkjent av staten og Sofia unngår straff. Det er med andre ord ingen lett oppgave Sofia har foran seg, og som om ikke det var nok, har hun bragt skam over familien, som har mer enn nok med å posisjonere seg i Casablancas øvre middelklasse gjennom sine forretninger. For dette er vel så mye en film om klasse som om kjønn, subtilt fortalt gjennom miljø, kostymer og minst språk. Sofia er i minst like stor grad en studie av samfunnet som av hovedkarakteren, og dette er filmens største styrke.

Årets åpningsfilm på Arabiske filmdager er et hardtslående drama med svært solide skuespillerprestasjoner, som tør å løfte og kommentere tabubelagt tematikk, slik vi har sett flere andre filmer fra Marokko gjøre de siste årene.

Meryem Benm'Barek-Aloïsi er en marokkansk regissør og manusforfatter. Før debutfilmen Sofia har hun laget fem kortfilmer, blant annet Jenna (2014) som vant flere priser. Sofia hadde premiere under filmfestivalen i Cannes, der Benm'Barek-Aloïsi vant prisen for beste manus i den prestisjetunge seksjonen Un Certain Regard.